Faderheller då

Javel. Eg er feminist. No er det ingen veg tilbake.

Bergens Tidende har eit intervju i dag. Det gjorde meg litt sint, og litt oppgitt, men mest av alt trist.
BT har vore på ungdomsklubben og møtt Hanne Vatnøy, 21 år gamal kristen syngedame og lokalkjendis i Hordaland.
Ho meiner på ramme alvor at "kvinnen er underordnet mannen" og at "kvinnen skal underordne seg mannen hjemme og i menigheten". Derimot meiner Vatne og venninna at det er litt annleis i arbeidslivet, fordi kvinna ofte har andre eigenskapar enn mannen. Difor er kvinnene i det minste skikka for enkelte typar leiarstillingar.

Då bør altså eg -og mange med meg- skru ned ambisjonane, og heller jakta på ein smart mann som kan tenka for meg og fortelja meg kva eg skal gjera og meina.

Er det naivt å tru at verda kan gå framover sjølv i religiøse miljø?